mandag 28. august 2017

Pinakollen

Pinakollen er den nyeste sektoren tilknyttet Sandspollen buldrefelt. Den ligger riktignok ikke i gangavstand fra de øvrige sektorene, faktisk ligger den helt oppe ved Ødegården barnehage på Grønsand, men den er lagt inn som en sektor til Sandspollen for å unngå for mange feltdefinisjoner tett opptil hverandre.

Falløksveggen

Den per nå utviklede delen av denne sektoren består av en hovedsaklig overhengende nord-syd forkastning med gneis av god kvalitet. Da jeg kom over denne på et buldersøk i området vinteren 2016, forstod jeg med en gang at dette kom til å bli bra. Iskappen lå imidlertid tjukk, men kvaliteten på linja for det som skulle bli Giljotin var ikke til å ta feil av.

Falløks 6C+

Utviklingsarbeidet ble startet en dag i mai den påfølgende våren og Falløks og Giljotin ble etablert. Navnsettingen ble innspirert av den store truende steinblokka over uttoppingen (ikke rør!). Begge bulderene byr på tidvis dynamisk og kropstung klatring på relativt gode håndtak og mindre gode fottak utover håndtakene.

Senere den våren ble Bøddelen etablert. Catch fra relativt gode tak i den bratte delen av veggen og ut til den slopy men grove kanten i Falløks. Deretter heelhook, match på kanten og et nytt strekk før man beveger seg inn den samme avslutningen som Falløks. Bøddelen har helt klart klassikerpotensiale og er i min bok en av Hurums aller fineste buldere.

Bøddelen 7B

Flere enklere buldere har blitt etablert siden det og sektorens hittil hardeste bulder ble etablert i sommer med Jeanne d'Arc 7B+. Dette er et kort bulder der cruxet består av tre flytt med hovedsaklig tynne horisontale pincher.

Jeanne d'Arc 7B+


Flere prosjekter ligger der up for grabs slik som traversen helt fra sittstarten på Hans med uttopping Falløks (7B?), Lav start på Falløks fra undercling i bratta (8A?), Linkup Jeanne d'Arc - Giljotin (7C?) eller linja til høyre for Elg på den nye veggen lenger opp i bakken (7B?).

Prosjekt på Elgveggen


Hans og Grete 6B+

Noe av det beste med denne nye sektoren er den greie adkomsten. Man parkerer utenfor bommen til Ødegården barnehage (ikke blokkér bommen!). Her er det plass til 2 til 3 biler. Så går man inn forbi barnehagen på venstre side og opp skaret i skogen. Et stykke oppi bakken deler stien seg og man følger den som går ned et nytt skar. Forkastningen, med først Elgveggen så Falløksveggen litt lenger ned, dukker så opp på venstre side.


Fører og betavideoer finnes på 27crags.com

lørdag 18. februar 2017

Isbryter (7B+) på Nærsnes

Noe av det beste med buldring er å gå på jakt for å finne uoppdagede linjer. Det å ta turen til en blank flekk på kartet, der man har en innskytelse om at det kan skjule seg noe, er min kopp te.

Hele prosessen med å finne, pusse, jobbe inn og til slutt førstebestige en bulder kan være utrolig tilfredsstillende, dog til tider også skitten og slitsom. Ofte faller man inn i en liten boble der ute i skogen imens man ser linjen og betaen tar form.

Det å kunne bidra til utviklingen av sporten er også en hyggelig bieffekt. Det er alltids bruk for flere linjer. Og siden buldresporten enda er relativt ung og det skal så lite steinflate til før det kan buldres på, er det fortsatt enorme mengder uoppdagede linjer der ute i skogen. 

Da jeg flyttet ut til Hurumhalvøya for fem år siden var de blanke flekkene på kartet mange og utforskertrangen stor, så jeg satte igang med å sondere terrenget. Mange interessante vegger ble funnet. Enkelte av disse ble pusset og enkelte ble forkastet av ulike årsaker. De så enten for lette ut, for vanskelige ut, for usikre eller lå for langt ute i bushen. 

En av disse veggene var en vegg på baksiden av et utglidd åsparti, like innenfor isdammene på Søndre Nærsnes. Veggen så tilsynelatende løs ut og hadde få tak som jeg tenkte ville kunne holde vekten. Jeg tenkte at en pusseprosess nok bare ville resultere i at det ikke ville være flere tak igjen. I tillegg var det vanskelig å se "linja" i steinen på grunn av alle de små formasjonene av ulik kvalitet. Høyden og vinkelen på veggen var imidlertid prima, så jeg la den på harddisken for magrere tider og gikk videre.


Så gikk det et par år og plutselig hadde jeg fått mer sans for buldring i brattere terreng og mindre sans for å gå i gang med å pusse mosegrodde vegger. Fravær av mose i overhengende flater gir drastisk redusert mengde mose i trynet ved pussing. Siden buldringen på Nærsnes stort sett dreier seg om bratte sva (mose i trynet), og det å ha et prosjekt under en kilometer hjemifra frister når man har små barn og jobb, så bestemte jeg meg for å ta en ny kikk på denne bratta som jeg hadde lagt på harddisken et par år tidligere.


Etter å ha svingt brekkjernet og stålbørsten over alt som var løst (småstein i trynet) åpenbarte det seg en lang og jevn linje i den øvre delen av henget. Flere av takene var overraskende faste, imens andre hadde mer usikre fasthetsegenskaper. Siden terrenget under veggen mer eller mindre følger etter, var det relativt enkelt å nå alle takene, samt jobbe inn flyttene uten å starte på bunn hver gang. En naturlig sittende start ble definert og arbeidet med å sette sammen alle enkeltflyttene kunne starte.

Etter å ha renset toppen, noe som kan være ganske så strabasiøst når frosten har meldt sin ankomst, fikk jeg etter tre økter løst alle enkeltflyttene. Deretter ble det satt igang med å gjøre seriøse forsøk fra bunn. Siden det er i overkant av ti flytt på bulderet, så er frost en utfordring. Fingrene blir fort numne hvis man er for lenge i kontakt med steinen. Heldigvis er takene ganske små slik at kontaktflaten er redusert. Allikevel blir det noe redusert førlighet mot toppen.

Like før jul hadde jeg planer om å få prosjektet i havn. Snøen hadde forsvunnet igjen og temperaturen var kommet like over på pluss-siden. Alt lå til rette for at jeg kunne få gitt meg selv den julegaven jeg ønsket meg.

Med episk innsats klarte jeg å karre helt forbi det dynamiske redpointcruxet i toppen og var på god vei mot suksess med fingrene på toppkanten. Så poppet foten og neste stopp var crashpaden med knust drøm.

Etter en pust i bakken samlet jeg meg for et nytt forsøk. Det endte med at jeg ble sendt i bakken av et cruxtak langt nede som ikke ville være cruxtak lenger. Det nedre cruxet hadde plutselig fått behov for en ny betasekvens. Og den måtte pent vente til nyåret.

Med litt bratt trening i sekken og nyvunnen beta for bunncruxet ble prosjektet endelig senket en mandagskveld i februar da luftfuktigheten endelig tok en pause. Isbryter var etablert.



Tiden vil vise hvor hard den er, førstebestigningsprosesser pleier jo å påvirke gradsetting, men den er vel verdt et besøk uansett. Presenning og pad ligger igjen der om noen vil prøve. Så får vi håpe at de resterende takene holder seg på plass.

Her er link til fører: 27crags.com

mandag 26. september 2016

Hovedbatteriet (7C) på Sandspollen

Kommandørveggen var den første veggen Knut Petter Meen kom over da han oppdaget buldremulighetene på Sandspollen i 2012.

Folksomt på Kommandørveggen på Hurum buldrekonkurranse 2016

Veggen ligger rett til venstre tjue meter inn i skogen fra Kyststien, hvis man går denne fra parkeringen nede på Færgestad. Anmarsjen langs vannkanten forbi militærhytta med Drøbak, Oscarsborg og Håøya på den andre siden av fjorden er en opplevelse i seg selv. Spesielt på mørke senhøstkvelder når lysene fra den andre siden gir gjenskinn i fjorden.

Fin strand på anmarsjen rett ved militærhytta. Håøya i bakgrunn. Dit må jeg ta med stålbørsten en dag

Det er rart hvordan prosessen med slike prosjekter går. Første gang Knut Petter viste meg dette prosjektet klarte jeg bare å linke et par av de mindre harde flyttene. Det kjentes helt utopisk ut å sette det hele sammen og gå det fra bunn til topp. Ihverfall uten å legge ned en god del innsats og trening.

Kommandørveggen i profil

Etter hvert som jeg jobbet på det ble det klart at bulderet, slik det var definert, i prinsippet var to buldere etter hverandre separert med et godt jugriss. Første del består av ett hardt flytt opp i risset, det samme som utgjør cruxet på Batterikommandør Eriksen (6C). Andre del klatrer så videre med mer jevne harde flytt opp til et desperat flytt fra en slapp venstrehåndskrimp høyt oppe til venstre og til en sloper like over kanten rett til venstre for toppen.

Tester alternativ beta økten før jeg gikk Kommandøren og fenriken (7B+)

Siden jeg sleit lenge med å finne ut av første del, forsøkte jeg å starte i Kommandøren (6B) omtrent to meter lenger til venstre. På en måte følte jeg at dette ga en mer jevn direkte linje. Etter hvert fikk jeg linket flere og flere flytt til jeg bare manglet å henge igjen på sloperen på leppa, som også er cruxflyttet. Bevegelsen til leppa føles på en måte merkelig siden det er mer snakk om koordinasjon enn styrke. Etter flere økter og mange mislykkede forsøk på å henge igjen, satt den endelig og Kommandøren og fenriken (7B+) var etablert. Helt utenkelig et år tidligere.

Men jeg var jo egentlig ikke ferdig. Det var jo Hovedbatteriet som var den opprinnelige visjonen. Så når høsten kom året etter og kveldene etter ungene var seng begynte å bli lange i sofaen, kjøpte jeg meg den største lykten jeg kunne finne og satt igang å jobbe på den første delen jeg ikke helt hadde fått tak på i forrige runde. 

Det vriene førsteflyttet opp til jugrisset

Det er en egen stemning der nede i mørket. Lykta lyser opp veggen og skaper et lite rom der man bare har veggen i fokus. Skogen våkner også til liv i mørket. I starten må man venne seg til alle lydene fra de nattaktive dyra her og der. Det hjelper ikke å tenke på at det strøk med i underkant av tusen mann like ute i fjorden her 9. april 1940. Lysene fra Drøbak på den andre siden av fjorden gjør imidlertid at man ikke føler seg helt mutters. 

Plutselig fant jeg ut av den første delen og fikk blod på tann for å linke hele greia. Etter et par økter stakk jeg ned en dag jeg følte meg stram i fisken. Hadde jo trent bra hele høsten, så mulighetene var tilstede. Kommer frem, tar de obligatoriske femten pushupsene, varmer opp skoa, og gjør meg klar for kort prosess. Gjelder å være effektiv før det mentale spillet får grobunn. Feiler to ganger på førsteflyttet, slår i padden og kjenner de negative tankene komme sigende inn fra alle kanter. Får samlet meg og setter igang en gang til. Denne gangen sitter førsteflyttet som det skal og overgangen til andre del går knirkefritt. Klatrer effektivt nå. Tenker ett flytt om gangen. Flyttene er programmert inn gjennom haugevis av forsøk. Siste flyttet til leppa nå. Den slappe krimpen sitter fint. Høyt opp med høyre fot. Sikte inn på ticken som peker mot sloperen. Nøler litt som vanlig siden flyttet som skal gåes føles helt merkelig; man har ikke lyst til å slippe den høyrehånden som hindrer en fra å vippe bakover. Fyrer løs. Sloperen sitter. Nå skjer det! Samle seg igjen. Få venstre kant og rund opp og du er i land. Yes! For en følelse. Ikke hver dag man føler man perser på en førstebestigning. 

Sloperen sitter!

Hovedbatteriet fikk sin andrebestigning på buldrekonkurransen av Hans Christoffer Tyldum som gikk den på under en time. Riktig nok med all betaen servert på sølvfat ;-), men uansett en meget sterk prestasjon. Tredje, fjerde, femte og sjettebestigning er imidlertid up for grabs, så ut og støt!

Her er link til fører, betavideo, mm: 27crags.com






søndag 28. august 2016

HBK 2016 - Oppsummering

For en dag det ble!

Natt til lørdag drømte jeg at det lå 5 cm snø på bakken da jeg våknet. Virkeligheten kunne ikke vært mer annerledes; sol fra skyfri himmel, 20 grader og sendebris. Rakk akkurat å sjekke forholdene på så godt som alle veggene før start, og det var kun behov for å sette inn tørketiltak på to tak. Så torsdagens nedbør hadde heldigvis for det meste fordampet.

For et vakkert syn!

Selv om enkelte hadde litt problemer med å finne frem til parkeringen, siden jeg visstnok hadde angit koordinater til Sætre sentrum, kom alle seg frem til slutt. Parkeringen ble fylt til randen og i overkant av 30 gira buldrere sto klar til start kl 12:30.

Enden av veien veggen ble en slager og mange fikk seg en tur opp klassikeren Knut Petter (7B)

For en som er vant til å ferdes i disse områdene alene var det mildt sagt et vakkert syn å se skogen full av folk med pads på ryggen.

Per Arild Strand på Kommandøren og fenriken (7B+)

Jeg beina rundt på feltet hele dagen og forsøkte så godt jeg kunne å hjelpe folk med finne frem og gi beta. Trodde jeg hadde satt av nok tid da jeg planla med 3,5 timer, men da målgang kl 16 nærmet seg, var det mange fortsatt stresset rundt for å sanke de siste poengene.

Regjerende mester fra piloten i 2014, Lars Øyen, på Kommandøren (6B)

Det ble mange imponerende bestigninger av mange sterkinger. Til slutt viste det seg imidlertid at de som prioriterte å gå flest mulig buldere, og som hadde tidligere personlig bestenotering rundt 7A, var de som kom best ut da poengene skulle regnes ut i henhold til konkurransens poeng- og handycapsytem.

Øystein Tråsdahl gikk av med seieren i suveren stil

Etter litt afterclimb med eplemost og sjokoladekake var det tid for premieutdeling til de tre beste:
1. Øystein Tråsdahl
2. Are Hovland Kielsen
3. Thomas Madsen

Takk til alle som deltok og bidro til at dette gav mersmak!








onsdag 8. juni 2016

Hurum buldrekonkurranse 2016

Etter pilotarrangementet på Nærsnes for to år siden og avlysningen i fjor høst, forsøker jeg i år igjen å avholde en uhøytidelig nivåjustert buldrekonkurranse på Hurum. Det hele som et ledd i promoteringen av de flotte buldremulighetene her ute på halvøya. 

Tanken er å avholde konkurransen på forskjellige felt hvert år, og i år er det Sandspollen sin tur. 

Datoen er lørdag 27. august

Program: 
12:00 Oppmøte parkering  
12:30 Start konkurranse, avmarsj til skogen 
16:00 Slutt konkurranse, målgang
16:30 Kåring av vinner og premieutdeling 
17:00 Slutt 

De som vil være med kan sende meg en melding på facebook så skal jeg sende invitasjon til eventen der. Alle kan være med så lenge de bekrefter deltakelse ved å trykke "going" på facebookeventen. All deltagelse foregår på eget ansvar. Det arrangeres ingen konkurranse for barn denne gangen, men det håper jeg å komme tilføye ved en senere anledning.

Blir det dårlig vær så blir det avlyst (annonseres på facebookeventen). 


Frem mot konkurransen tar jeg sikte på å pusse opp så mange av linjene som mulig. Om noen ønsker å hjelpe til er det suverent. Ellers er det selvfølgelig fritt frem for innøving av bulderene før konken. 

Konkurranseregler:
Prinsippet for konkurransen er å sanke så mange poeng som mulig i løpet av den tilmålte tiden. Hver bestigning gir et visst antall poeng avhengig av vanskelighetsgrad. I tillegg gis hver deltaker an handycapfaktor avhengig av hvor hardt man har buldret det siste året. For de som ikke har buldret det siste året tas utgangspunkt i forrige periode med buldring. 

Man kan kun få poeng for en bestinging en gang. Ved førstebestigninger av et av de registrerte prosjektene i føreren gis dobbelt poeng. Enkelte av bulderene vil ha bonuspoeng, men hvilke dette er annonseres på facebookeventen senere. 

Etter målgang regner hver enkelt deltaker ut sin totale poengsum og melder dette til meg. Poeng beregnes ut fra følgende tabell:



Eksempel: en som har buldret 7B siste året, og som går en 6A, 6C og en 7A+ i konkurransen får følgende totale poengsum: (40+80+110) x 0,8 =184 poeng.

Fører finnes her: 27crags eller utom 

Alle deltakere oppfordres til å registrere sine bestigninger på nettførerene i etterkant av konkurransen.

Mvh
Jørgen Bryn Henriksen

onsdag 18. mai 2016

Sektor Push på Nærsnes


Omlag femti meter rett nord for utkikkspunktet og rasteplassen på Flådda, som er verdt en familieutflukt i seg selv, ligger sektoren Push. Dette er den beste sektoren på Nærsnes, ihvertfall for litt variert buldring på 6-tallet. Med linjer som Push, Jumbo og Dark train traverse burde det være nok av godsaker for en kjapp økt før matpakka fortæres på utkikkspunktet. Og ja, det er den britiske elektronikagruppen Underworld som sørget for navnetema på denne sektoren.

Sektor Push
Buldringen på sektor Push er som generelt ellers på Nærsnes; teknisk og tynn. Man trenger ikke spesielt mye futt i bissa for å komme seg opp bulderene her for å si det sånn. Teknikk, hud og krimpestyrke er derimot en fordel.

Push (6C)
Navnet Push dukket opp under førstebestigningen av den høyeste og stolteste linja på sektoren. For å komme i land på bulderet må man rokke over på et høyt venstre fottak. Venstrehåndtaket oppe på toppsvaet er ikke godt nok til å dra seg opp, og for å ikke bruke eggen som er eliminert, blir man nødt til å mantle - dytte - pushe med høyre hånd. Bulderet er et av de aller beste på Nærsnes. Litt hardt å få rompa opp fra bakken men derfra er nydelige flytt til topps. Føles heller ikke veldig unaturlig å eliminere eggen.

Jumbo (6A+)
Jumbo er linjen direkte til venstre for Push med så å si samme startpunkt. Her er det det store risset til venstre som er eliminert. Klatringen minner mye om Push dog noe lettere flytt.

Dark train traverse (7A)
Den andre av de to blokkene som utgjør sektoren har en markert kant som danner en naturlig linje med start helt nede til venstre og uttopping helt rundt hjørnet til høyre. Dark train traverse byr på superteknisk traversering langs leppa i starten og pumpende mot slutten. Midt på må man passe på så man ikke dabber på en steinblokk som ikke lar seg fjerne. Sistnevnte trekker selvfølgelig litt ned på kvaliteten, men linja er morro læll.

Her er link til fører, betavideo, mm: 27crags.com

God tur og lykke til!

onsdag 13. april 2016

Granåsen på Tofte (potensiale)

Potensialet for buldring på og rundt de skurte åsene bak Tofte er antatt å være stort. Høydekurvene er ihvertfall mange og det er tett imellom dem. Et lite tips i denne sammenheng er den bøse veggen langs veien Granåsen vest for Tofte sentrum. Jeg har vært og testet litt på noen av de åpenbare linjene og inntrykket er at her er det duket for mye hardt. Har ikke renset toppen enda, så dette bør nok gjøres ved videre utvikling for å forsikre at det ikke er løsgods.


Testing av lav start på prosjekt Toftes fremtid på veggen langs Granåsen.

Prosjektet Toftes fremtid er en spesielt tøff linje med tre ulike startmuligheter; en ståstart direkte fra grepene på den nedre leppa, en lav start fra underhåndstak i tynt riss (se bilde) og en sittstart som kommer til å bli knallhard. Bratt og tøff klatring opp til kanten på skråhylla. Videre herfra ser jeg for meg at man kan enten traversere langs leppa mot høyre og opp eller inn i diederet til venstre og opp. Stabiliteten av blokka som utgjør den ene delen av diederet bør verifiseres fra topptau før man begynner å rive i den.

Bøs profil på veggen

Buldring i vegkanten

Veggen ligger rett i vegkanten, så pass på å unngå å hindre eller bli truffet av trafikken til og fra boligfeltet lenger opp. Parkering bør helst skje nede ved hovedveien.

I og med at jeg synes lukking av prosjekter helst bør unngås, er ingen av prosjektene vist i føreren lukket. Jeg tipper det er potensiale for femten til tyve buldere på denne veggen, så ut og puss!

Her er link fører på prosjektene: 27crags.com 

Om noen biter på og etablerer nye prosjekter eller går de etablerte, så skriv gjerne i kommentarfeltet så skal jeg sørge for adgang til redigering av føreren.